- Jeg vil ikke ta på klær! skrek toåringen vår i dag tidlig og vrei seg i fanget mitt. Vi har akkurat vendt tilbake etter to måneder foreldrepermisjon og ferie på Gran Canaria. To måneder fri for ullklær, parkdress og snørr og i stedet fylt med sol, sand og vann. Og ikke minst mer enn nok tid til alle tre barna.
Spansk turistindustri har lagt merke til at norske og svenske familier ikke lenger kommer med to barn, men som regel med tre. I Spania går fødselstallene i motsatt retning. Folk på vår alder, der begge var i jobb, får ofte bare ett, kanskje to barn.
- Hvorfor får dere så mange barn i Skandinavia? spurte flere og vi forklarte om den norske fødselspermisjonsordningen, barnehagene, kontantstøtte og barnetrygd.
De fleste mente det var for godt til å være sant.
Nordmenn derimot, i alle fall de som er aktive på VGDebatt, ser derimot ut til å tro at foreldrepermisjon er en selvfølge.
Den meningen som oftest går igjen er at staten ikke har noe med hvordan hver enkelt familie innretter seg. Det er helt galt!
Så lenge det er staten som beviler pengene for at mor og far kan være hjemme med egne barn, har selvfølgelig staten rett til å bestemme hvordan pengene skal brukes.
Grunnen til at permisjone ble innført var nettopp for å øke likestillingen. Man ønsket flere kvinner ut i arbeidslivet også etter at de hadde fått barn.
Men permisjonen viste seg å føre til dobbeltarbeidende kvinner. De var full tids husmødre og full tids arbeidende.
Fortsatt sitter norske familier godt klistret fast til det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret.
Mens mor ofte jobber mindre etter å ha fått barn, begynner menn ofte å jobbe mer.
Årsaken er selvsagt økonomisk.
Ingen beslutninger tas i vakum. Menn tjener fortsatt mer enn kvinner, og da lønner det seg rett og slett ikke at mennene er hjemme i permisjon.
Skal vi oppnå likestilling må mannen hjem til barna.
Etter hvert som flere har kommet hjem, ser de også verdien av det. På flere norske arbeidsplasser, som min egen, har derfor menn gått i bresjen for å få full kompensasjon mellom statens maksimussatser og egen lønn når de tar ut pappaperm.
Disse mennene bør nå forsvare sine rettigheter.
Mitt tips er at mennene vinner over høyrekvinnene. Høyre er tross alt et familieparti og der er statistikken helt klar: I familier hvor fedre tar ut pappapermisjon blir det færre skilsmisser enn familier hvor far ikke er like deltakende i hjemmet.
av 2204 lesere
55 kommentarer In " Fedre – forsvar dere! "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
januar 19th 2010 at 9:51 pm
Helt utrolig at man mener at man kan bruke tvang for å fremme likestilling, og en tvang som i verste fall kan ramme barna.
I enkelte tilfeller vil det være umulig for far å ta hele permisjonen, og i andre er det umulig for mor. Familier må få bestemme dette selv, uten at noen med et “samfunnsmessig mål” skal tvinge de til å ta andre valg. Målet forhelliger ikke middlene i et rettstat.
Hva mitt valg selv er er i denne sammenheng totalt uintterresant, men jeg betaler faktisk mye mer inn i felleskassa enn de fleste, og familien taper stort på at jeg skal få en ytelse ut fra mors lønn. At man da mener at menn skal kreve at arbeidsgiver, som faktisk betaler meg for noe helt annet enn å lage barn (heldigvis) skal dekke opp tapet er rett og slett tåpelig. Hva har de med det å gjøre, det er jo ikke de som får min innbetaling til folketrygden?
Om flertallet av familer som tar pappapermisjon har flere eller færre skilsmisser er også totalt uinterresant for meg. For meg betyr kun en ting, det beste for barna og det beste for familien. Skal jeg ofre meg den ene eller den andre veien for å støtte en statistikk.
Nei, få oss unna byrokratene som “vet hva som er best” for oss alle, og la oss få bestemme over eget liv selv. Egentlig litt sjokkert over at en journalist i VG har slike meninger, men så vet jeg jo også hvilken politisk farge de fleste journalister har. Det er jo den siden som gjerne vil bestemme over andre.
Jeg tør vedde på at du er imot kontantsøtte også, og at du gir blanke i de som ikke kan bruke barnehage – rett og slett fordi deres egen arbeidstid ikke passer inn med åpningstidene i barnehagen. Du har sikkert rett der også, for statisikk viser jo at de fleste har det bar med åpninstidene slik de er, og da kan man jo lukke øynene for de andre som betaler for godene de ikke har mulighet for å bruke. Slik gjør de i Nord-Korea også – uten sammenligning forøvrig!
Ellers er det jo interresant å se at far i din familie har brukt sin tid til ferie istedenfor alenetid med barna. Men at han bruker den stikk i strid med intensjonen til AP-kvinnene er vel ikke så nøye, for det er din famile du snakker om nå…..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 19th 2010 at 10:28 pm
Hvorfor er det så galt at familiene kan bestemme selv hvem som skal være hjemme med barnet? Er jo ingen grunn til å tvinge folk hjem fra jobb og den andre part ut i jobb, vis det ikke er det de ønsker.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 19th 2010 at 10:30 pm
Ironisk at dere da brukte fedrekvoten til å ta ferie sammen istedefor å la mannen være hjemme alene med barna.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 19th 2010 at 10:30 pm
Tåpelig forslag. For en gang skyld er jeg 100% enig med Audun Lysbakken. (Men man vinner kanskje noen Frp velgere på dette ..).
Alle som har jobbet noen år vet at det ikke er lett for fedre å ta ekstra farspermisjon, man trenger “litt tvang” for å forandre verden.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 19th 2010 at 10:38 pm
“Den meningen som oftest går igjen er at staten ikke har noe med hvordan hver enkelt familie innretter seg. Det er helt galt! Så lenge det er staten som beviler pengene for at mor og far kan være hjemme med egne barn, har selvfølgelig staten rett til å bestemme hvordan pengene skal brukes.”
Dette er en oppfatning som bare ganske enkelt kan kalles sinnsyk. Stalinistisk, farlig, frihetsfallitt, antidemokratisk og fascistisk er andre ord.
Alle pengene staten “betaler ut” er betalt i skatt av innbyggere. Hvis staten sier at innbyggere bare får disse tilbake hvis innbyggerne gjør X, betyr ikke det at X er rettferdig. Staten er ikke i et “gavmild giver-forhold”, et “legatforhold”, et “lønns/sjefsforhold”, et “foreldre som betaler utdanninga di”-forhold som skaper motforpliktelser overfor noen som helst i dette landet. Bortsett fra hvis du er statsansatt, da har de rett til å bestemme over hverdagen din i 8 timer hver dag (og selv da kan du faktisk klage på kravene deres). Alle andre krav har borgere 100% med og kan 100% kritisere og forlange endring i.
Hvis jeg kommer på døra til et ektepar og tar 1000kr fra dem med trussel om fengsel, og deretter gir dem 900kr på betingelse av at mannen og kona i huset tar oppvasken annenhver dag, og de sier “vi vil ha retten til å fordele oppvasken som vi vil”, skal man si at de totalt har misforstått hvilke regler og rettigheter som gjelder gavmildhet? Fordi de mener de har rett til å stille krav når jeg er SNILL NOK til å gi dem penger? Om de er så vrangvillige at de klager og krever endring i disse forpliktelsene så skal man kalle det utakknemlig? Isåfall kan staten kreve uendelig takknemmlighet og gi uendelige plikter bare ved å ta inn og gi ut penger.
Da hadde og demokrati vært meningsløst. Når en lov først er innført relatert til en utbetaling, hvilken RETT har du til å klage over den, når du ser hvor mye staten som innførte loven gir deg og betyr for deg og sikrer og trygger deg? Hold kjeft, din utakknemmlige jævel! Når du får hele livet i gave skylder du såpass i retur!
Dette er derimot noe stalinister og AKP-mafiaen i Norge mener, de ondskapsfulle småtotalitære, de aller verste av de verste menneskene og de mest mindreverdige. Synd at slike mennesker får barn.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 19th 2010 at 11:12 pm
Her var det mye rart.
For det første sammenligner du Spania med Norge, to land som har en heelt forskjellig velstand. For det andre lister du opp en hel rekke “selvfølgeligheter” som langt fra er selvfølgelige.
Staten har selfølgelig rett til å kreve at pengene går til at foreldrene skal være hjemme med barna, men det er ikke noen selvfølge at de skal detaljstyre hver enkelt familie.
I tillegg er det utrolig irriterende at du sier at årsaken til at mor jobber mindre etter å ha fått barn selvsagt er økonomisk. Har du tenkt på muligheten over at mange kvinner kanskje er mer opptatt av familie enn karriere? At det er mulig å velge annerledes verdier i livet enn du har? Forskjellen mellom kvinner og menn er kanskje mer enn fysiologi. Det er enorm forskjell i reaksjoner på menn og kvinner når de ser et spedbarn komme inn i synsvinkelen, og i hvor mange som tiltrekkes av omsorgsyrker.
Likestilling burde handle mye mer om like muligheter og mindre om å “utdanne” befolkningen for å gjøre menn og kvinner helt like.
Jeg tror jammen meg norske kvinner har mer enn nok pondus til å kreve sin rett hjemme, men jeg tror et flertall av kvinnene ønsker seg mesteparten av tiden det første leveåret hjemme med sin baby, og at det muligens er det som gjør de lykkelige.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 19th 2010 at 11:13 pm
Kjempegod idé å fjerne fedrekvoten!!! Vi fedre trenger bedre tid over tid med barna. Ikke de første ukene/måneden av barnets liv – da trenger dem mor! Kutt fedrekvoten og bruk det på barnetrygd i steden. Det vil garantert ha en MYE bedre effekt enn fedrekvoten. Vi har 6 barn – vi er 100% norske. Jobber 1 1/2 stilling fordi barnetrygden har stått stille i mange år. Barna ber meg hver dag om vi kan gjøre ting sammen. Jeg har konstant dårlig samvittighet. Har aldri tid. Må jobbe – jobbe…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 19th 2010 at 11:50 pm
Sett fra en fars ståsted og med dagens øyne er forslaget om å fjerne eller redusere fedrekvoten provoserende og kan bare oppfattes som mistillit til far som omsorgsperson.
De fleste argumentene bærer preg av en fastgrodd oppfatning om at mor, i kraft å være den eneste som kan amme, er den beste omsorgspermisjonen. Far har Verdens Viktigste Jobb, og kan ikke være borte fra jobben mer enn høyst nødvendig uten at både hans arbeidsplass, hans personlige karriere og familiens økonomi settes på spill.
Det er et paradoks at særlig kvinner støtter forslaget om å fjerne eller reduserer fedrekvoten, mens man samtidig beklager seg over lønnsforskjeller og mangel på kvinner i styret i norske selskaper.
Det finnes ingen medisinsk eller annen grunn til at kvinnens del av foreldrepermisjonen skal vare lengre enn til 6 måneder etter fødsel (dette er faktisk vanlig i de fleste land).
De siste 6 månedene er således et gode som, brukt som politisk virkemiddel, gir mulighet til å belønne de som velger å ta likestillingen inn i de tusen hjem.
Som mann er det vanlig å høre hvordan kvinner tar mest mulig av permisjonen, mens far har Verdens Viktigste Jobb og knapt nok kan ta sin fedrekvote uten at foretaket han jobber i går konkurs. Selvfølgelig finnes det mange menn som har yrker hvor det ikke er uproblematisk å være borte fra jobben i 4 måneder, ja for noen er det faktisk “umulig”.
Det er da fristende å spørre hva kvinnes gjør på slike arbeidsplasser. Er menn alltid uerstattelige, mens kvinner lett kan byttes ut med en vikar ett års tid? Hva med kvinnelige artister, styreledere, bedriftsledere…
Fedrekvoten bør økes til 4 måneder for å gi far mulighet til å delta som omsorgsperson uten å måtte forhandle seg frem til dette. Dersom mor vil ha disse 4 månedene, så er det selvfølgelig helt OK, men den er da selvfølgelig ulønnet. Det bør være uproblematisk, for far har jo Verdens Viktigste Jobb og da har man jo råd til å ha en hjemmeværende kone…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 19th 2010 at 11:59 pm
Hva er det fedre skal forsvare seg i mot; vitenskapen om barn&foreldre eller ultrafeministenes motstridende moral/etikk ?
Erfart gjennom 20 år er mannen uansvarlig og vil ikke sitt barns beste ved å være hjemmeværende/trille barnevogn.
Den samme mannen er uansvarlig og vil ikke sitt barns beste dersom han ikke vil ta ansvar hjemme og trille barnevogn.
Det er sørgelig, mest for barnas del, at disse ultrafeministene skal kunne være geitebukken som passer havresekken og slik kan diktere hvordan den enkelte familie skal leve !
/Arild
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 12:11 am
Det er helt klart hvorfor vi i Skandinavia får flere barn,
og tidligere barn, og senere barn:
Selv har jeg bodd i sentral Europa i 10 år, både som yrkesaktiv og som små-barns-mor. Og her i Norge. Og jeg har engasjert meg i den forestående tematikken og lest og samenlignet skandinavia med Tyskland og andre europeiske land. Det krystaliserer seg ut gjennom historsik litteratur, statistikk og forskning at vi i skandinavia er “god” på likestilling, både i hjemmet, som foreldre, i næringslivet, som yrkesaktive, i politik etc.
Tema likestilling mellom kjønnene har vi lang tradisjon for i nord. Sammenlignes kvinnene i middelalderen (sentral europa) med kvinnene i vikingtida (i norden) sett ut fra historisk litteratur, hadde “vi” eiendomsrett, “vi” hadde makt på forskjellige områder. I motsetning til kvinnene lenger syd i europa som den gang var klart levde i et patriarkalt samfunn med menn som overhoder. Dette kan har sansynligvis hatt en pregende faktor for vår kultur i dag også. Slik at dette bl.a. viste seg på slutten av 1970-tallet, da kvinnekampen i skandinavia “fortsatte”, i motsetning til f.eks Tyskland hvor den mer og mer ble dempet.
Resultatet frem til 2010 viser at samfunns strukturen og politikken har kommet flere skritt lengre i skandinavia enn andre land i europa. Dette er merkbart i barnepass mulighetene, som ikke er sammenlignbare i Tyskland. Dette vises i permisjonsordningene og norske lover som støtter opp om likestilling i arbeidslivet.
Dette igjen fører til en kultur, moral, uskrevne regler osv som i skandinavia fører til at det er enklere for fedre og være 100% papper, mens kvinner kan være 100% arbeidstaker (eller arbeidsgiver) på tross av at de er mødre med relativt små barn. Uten at dette MÅ gå på bekostning av barna.
I Tyskland er dette sammensatt på en annen måte: Det er vanskelig for menn og “hevde sin rett” til å være 100% pappa for en viss tid. Dette fører også med seg så store bakdeler i yrkeslivet, på arbeidsplassen etc at de fleste ikke har råd og mot til å elge dette. I tillegg har de høy arbeidsledighet som er en forsterkende faktor ift at den med høyest lønn( menn) går å jobber, mens kvinnen er hjemme med barna. For kvinnenes del er det i stor grad slik i Tyskland, og her er det dekkende litteratur, at kvinnen må velge om hun vil ha barn eller om hun vil utdanne seg og være yrkesaktiv, da det er liten aksept for å bruke barnepass i tidlig alder, småbarn blir tilordnet kvinnens oppgaver, og det er dårlig utbygd barnepass, barnehager, dagmamma-ordninger etc.
Dette fører til at par vil sikre seg med å ta utdannelse og helst få seg arbeid før de stifter fasmilie. Stifter de familie, forblir kvinene lenge hjemme og har store bakdeler i ft eget yrkesliv. Mange kvinner velger vekk å få barn, i hvert fall venter de mye lengere enn skandinaviske kvinner og de får færre barn enn de i norden.
Forskning hvor Sverige og Tyskland ble sammenlignet, viste at i Sverige fikk kvinner flere barn, desto høyere utdannelse og høyere lønninger de hadde. I motsetning til Tyskland hvor de kvinnene med høy utdanning får færrest barn, senest barn og allikevel har lavere lønninger sammenlignet med menn med lik kvalifikasjon i sammenlignbare stillinger. Tenker tallene vil være omtrent sammenlignbare for Norge som de for Sverige.
Et annet moment er at barn har like godt av far som av mor. Så i skandinavia har barn en fordel at de har nær, tett kontakt både til far (menn) og til mor (kvinner).
Nok et annet tema er at en bemerkbar kulturforskjell mellom Tyskland og skandinavia er at vi i norden generellt setter egen familie og den tilhørende fritiden på 1. prioriteingsplass og vår arbeidspolass på 2. prioritet. I Tyskland er det pregende at yrkeskarrieren, arbeidsforholdet og ens egen sjef står som 1. prioritet og familien er bare nødt til å se seg på en 2.plass.
Godt å være yrkesaktiv mor i Norge! VI er god på dette! OG takk og lov for at mine døttre har mulighetene til å leve her som kvinner om de ønsker det!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 12:19 am
“Så lenge det er staten som beviler pengene for at mor og far kan være hjemme med egne barn, har selvfølgelig staten rett til å bestemme hvordan pengene skal brukes.”
Ærlig talt Skarsbø Moen, dette vet du ikke er hele sannheten! Staten bevilger ikke sine egne penger – men mine, dine, våre arbeidsgiveres, våre dødes penger. Dette burde tilsi at Staten ikke uten videre kan skalte og valte med dem akkurat som det passer dem.
“[…]Menn tjener fortsatt mer enn kvinner, og da lønner det seg rett og slett ikke at mennene er hjemme i permisjon.
Skal vi oppnå likestilling må mannen hjem til barna.”
Jeg undrer meg litt over denne konstruksjonen. Fordi menn tjener mer enn kvinner skal mennene tvinges hjem til barnene slik for å sikre et høytlønte menn et lønnsbortfall og derved bidra til å utjevne forskjeller?
Og på Twitter taler du selvsagt mot bedre vitende: konservatisme som politisk ideologi ble utformet av Edmund Burke hvis fulle sitat er “forandre for å bevare”. Jeg klarer forøvrig ikke se hvilken rolle partiet Høyre skal spille som parti om det glemmer de tre første ordene; mener du det er desillusjonerte sosialdemokrater som ønsker seg tilbake til de nylige gamle dager som er kjernevelgerne?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 12:27 am
Forøvrig synes jeg det er interessant at det er au-pair som er løsningen på problemet i det Skarsbø Moenske hushold, ville ikke dette være en idé å tilby småbarnsfamilier? Utenlandsk arbeidskraft er gjerne billig, og hvis det får mor ut i arbeidslivet igjen er det absolutt positivt (for jeg tviler på det er far som gidder sitte igjen hjemme når Statens almisser tar slutt og man må tjene penger som all oss andre igjen).
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 1:30 am
Jeg skal gi et lite forsøk… men jeg gidder snart… jeg orker ikke all denne skitkastingen og at “alt skal være så mye bedre på andresiden av bekken”… Skal vi ha kvotering i arbeidslivet lønnspotter… kan vi like gjerne gjøre det på områder mennene kommer til kort… på permisjon med barna sine, barne fordeling saker… Det er så inn i tiden å se på alt kvinner mangler.. og ikke hva dem faktisk har… samtidig er det nærmest tabu og snakke om hva faktisk menn mangler og om så… så er det vår egen feil… ja.. vi ønsker ikke å være hjemme med barna… osv… det sier noen av oss, men ikke alle… på samme måte ønkser mange kvinner å være hjemme og tilstede med barna på bekostning av en større yrkerskariere. men det betyr ikke at vi skal rette oss etter disse normene… det betyr bare at vi har en tradisjonell holdning til ting… og at vi må ta ett valg om vi ønsker o fortsette slik eller ikke.. om vi kanksje ønsker oss en drastisk endring eller en noe mer myk… Jeg vil kalle det at staten går inn å detaljstyrer deler av dette som drastisk.. så da kan dem gjøre dette for begge parte… arbeid og hjem…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 1:33 am
I all verden, staten trykker da ikke bare pengene opp for så å bevilge dem til fedrene? Disse pengene er krevd inn som skatt og dersom det ligger i kortene at staten skal sette krav for å gi oss pengene våre tilbake til oss da ser jeg gjerne at de slutter å kreve dem inn i første omgang.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 3:05 am
Grunnen til at barn i land ved Middelhavet ikke får barn lenger heter katolisisme.
At norske mødre føder et par barn pluss, er ikke norske fødselspermosjonslover, men den norske abortloven.
Norske mødre/foreldre har lengre tid på seg til å ta avgjørelser, og det er ingen livskrise å bli gravid..
Når det er sagt vet jeg at det i akademiske miljøer spekuleres i det norske systemet, og at det utnyttes til fulle. Og det er jo de samme menneskene som har stått i front for å få loven/lovene til egen forhærligelse. At en lærer føder på sensommeren/tidlig høst, gir et skoleår pluss neste sommer fri, som et eksempel…
Det er heller ikke alle forundt å dra på to måneders foreldrepermisjon til kanariøyene med familien på slep. Og samtidig lyge katolikkene der nede full med den norske venstresidens politiske svada.
Dette er et utslagene som gjør meg delvis litt forbannet, at de norske akademiske miljøene har okkupert Arbeiderpartet og satt de gjenværende norske arbeiderne sjakk matt..
Det er dette som er årsaken til at fenomenet FRP er så sterkt i Norge. Folk flest identifiserer seg ikke med AP lenger pga at de akademiske miljøene har tatt partiet fra sliterne og andre som gjerne ville ha identifisert seg med et arbeiderparti..
Det er disse som dessverre har blitt FRP`s grunnfjell, men akademikkerne, ei heller valgforskere fatter ikke bære av hva som skjer av politiske grunntanker utenfor de akademiske miljøene..
Et stort flertall i det norske samfunnet gir blanke blaffen i tvungen pappakvote, men synes at det er ok at muligheten er der. Å lovfeste i slik andel bare forbeholdt fedre er totalitære tanker som bare militæregimer elles er i stand til klekke ut… og forsatt unnskylde seg med å tru at de er demokratier.
Og……. for mange og lange opphold utenfor de overegulerte Norge, gir ofte abstinenser når man kommer hjem igjen.
De fleste av disse skaffer seg baser i land med større personlig frihet til pensjonsalderen og vinker da farvel til de norske tvangstrøyene…
Jeg kjenner flere hundre nordmenn som ikke klarer å bo i Norge lenger. Bare et sommeropphold for å besøker familie og venner gjør de nervøse for å gjøre noe galt, og følelse av ikke å ha frihet til å være normale mennesker.
Italia, Frankrike, Spania, Thailand og Brasil huser i dag kanskje 100 000 nordmenn samlet som har fått nok.
Dessverre måtte den regjerende venstresiden også her ødelegge livet til mange minstepensjonister som hadde flyttet fra Norge og var fri tvangstrøyen, og de klarte seg og hadde et liv i tillegg til å eksistere..,
Men fra 1. jan 2010 ble disse innhentet av “diktaturet” og må nå betale 15% kildekatt på en minstepensjon..Dette er jeg ganske overbevist om Elisabeth Skarstø Moen ikke aner noe om, og bryr hun seg heller ikke noe om…..
Lenge leve den akademiske egoismen…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 3:42 am
Jeg ønsker å forsvare retten til familier å sjøl kunne avgjøre hva som er best for dem!
Vi trenger ikke tante audun eller andre til å bestemme for oss. Nå MÅ det snart bli slutt på barnehagementaliteten og enkeltes tro på rett til innblanding i dette landet!
Hilsen en far som sjøl er hjemme
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 8:54 am
Det er jo fantastisk at menn blir tøfler når det kommer til permisjon… De tør ikke å stå opp overfor arbeidsgiver som ikke ønsker at de skal ta pappaperm, ikke for kone/samboer som helst vil være hjemme, og de kjemper ikke mye for å få selvstendig opptjeningsrett til permisjon. I dag er det en selvfølge at mor for foreldrerett ved fødsel, mens far i mange tilfeller må be spesielt om det, eller endog gå rettens vei. Så jeg vet ikke jeg, er mannfolk virkelig så pinglete?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 8:57 am
Jeg har 2 barn og ikke hatt krav på en ENESTE betalt dag med pappa perm. Jeg gir blanke ***** i alle de fine ordene til SV/AP om pappaperm, for de gjelder kun for barn som har ei mor som jobber.
Enten gi full likestilling når det gjelder pappapermen, slik at jeg f.eks kan ta full pappaperm selv om mor ikke jobber, eller fjern hele driten for alle.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 9:19 am
“Den meningen som oftest går igjen er at staten ikke har noe med hvordan hver enkelt familie innretter seg. Det er helt galt!
Så lenge det er staten som beviler pengene for at mor og far kan være hjemme med egne barn, har selvfølgelig staten rett til å bestemme hvordan pengene skal brukes.”
Hurra! Endelig noen som skjønner hva det handler om! Er så lei av argumentasjonen om at familiene må få velge selv. Og hvilket valg har egentlig familien dersom mannens arbeidsplass ikke engang tolererer at far er hjemme de to ukene ifbm fødsel?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 9:23 am
Skjønner ikke at folk engasjerer seg i en ting som har så lite praktisk betydning som om far skal få lov til å være hjemme 10 uker eller om far SKAl være hjemme i 10 uker når selve foreldrepermisjonen er en katastrofe for foreldre der mor ikke er i fulltidsarbeid. Da stiller far med null rettigheter til å være hjemme med barnet sitt annet enn ulønnet permisjon som er totalt uaktuelt siden dette er familiens eneste inntekt.
Jommen sa jeg likestilling.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 9:28 am
“Den meningen som oftest går igjen er at staten ikke har noe med hvordan hver enkelt familie innretter seg. Det er helt galt!
Så lenge det er staten som beviler pengene for at mor og far kan være hjemme med egne barn, har selvfølgelig staten rett til å bestemme hvordan pengene skal brukes.”
Godt resonnemnet som vitner om solid innsikt i liberal idéhistorie og tankesett. Desverre glemmer VGs debattredaktør hvor pengene kommer fra: De trykkes i Norges Bank. Følgelig må selvsagt styret i Norges Bank og Svein Gjerdrem bestemme hvordan pengene prukes!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 10:02 am
Mannen bør hjem til barna, men ikke før barna våre tar fast føde, og har et minmum av språk.
Det kvinner ikke forstår idag er at barn som roper på mamma og får pappa opplever å få noe som heter “ikke-synkrone” svar.
Dette bryr ikke den moderne mammaen seg om og vil svært gjerne ha pappa inn i mammarollen for å kunne realisere seg selv.
Det har blitt så viktig å realisere sitt profesjonelle liv for kvinnen at hun har glemt at den viktigste oppgaven er å skape trygge individer som bygger karakter basert på synkrone svar.
Kvinnen bør være hjemme det første lille året. For noen blir dette året lenger med henblikk på barnets innlæringsfrekvens og mor og fars kapasitet til å se barnets behov og derigjennom skape synkrone og trygge barn.
Mor begynner å undergrave sine egne attributer og rolle for å kunne rettferdiggjøre sin selvrealisering og innser ikke at hun samtidig kompromiterer barnets utvikling gjennom kvinnens unaturlige armsleng.
Kvinner flest vil forstå dette med tiden. I disse dager er hun så opptatt av å være bedre enn naboen at hun driter syltynt i barna. Sitt eget avkom. Denne holdning blir det ikke mange vidunder av. Lykke til, frøkner og mammaer …
De fleste menn jeg kjenner har allerede innsett dette og vi drøfter hvordan vi kan få kvinnen til å ta barnet i forsvar.
Mine meningsfeller har sett seg lei på denne moderne kvinnen som ødelegger langt på vei de individene vi disponerer livene til, og lager ikke flere barn med kvinner som skal ut i arbeidslivet før barnet har lært å si pappa.
Si meg, ser ikke hun at dette faller på sin egen urimelighet?
Et svangerskap varer ikke bare i ni måneder.
Fedre, foren eder for faen …
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 12:21 pm
Kan ikke skjønne denne motstanden. Det er tross alt et GODE for mennene og ikke i favør kvinner. Hele tiden ropes det jo om at likestillingskampen favoriserer kvinnenes problemstillinger?
Nei, bruk heller kreftene på at fedre skal ha egen opptjening og få dekket gapet mellom 6G og egen lønn.
Ferdrene står etter dette sterker i forbindelse med samlivsbrudd. Tar du også foreldrepermisjon utover de 10 ukene er det ingen selvfølge at eksen kan ta barna og stikke. Hvor mange menn er ikke fortvilet over hvor forfordelt deres eks blir i forhold til barn etter et samlivsbrudd og hvor trist det er å miste en del av kontakten med barna?
I tillegg – når man får disse 10 ukene så vil det motvirke sure kommentarer fra arbeidgivere. Noe man er “pålagt” kan man ikke klandres for?
Vær glad for de 10 ukene og nyt muligheten til å gjøre noe annet – som faktisk kun er til gode for deg selv og ditt avkom og la jobben selie sin egen sjø en liten stund. Det må da være fint med et avbrekk hvor fokuset er mer rettet mot andre og viktigere ting i livet enn en arbeidsplass?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 2:16 pm
Takk for mange tilbakemeldinger!
Åpenbart et viktig tema.
Som en av dere påpeker er jeg på jakt etter en au pair, ja. Det er en fullt lovlig og regulert ordning og formålet er å lære barna å kjenne en ny kultur, lære en fra en annen kultur om Norge og¨å få en ekstra voksen i huset som kan bidra til kortere dager i barnehage og mer uthvilte barn.
Foreløpig har vi ikke funnet en.
Jeg tror de fleste trenger hjelp i en småbarnsfase, og for oss som ikke har familie i Oslo, er au pair en mulighet. En annen er gode naboer, som vi også er heldige å ha.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 2:16 pm
Dersom det i 2010 er en mistillit til fedre å tro at de ikke vil ta ut permisjon fordi de ikke må gjøre det, hva er da å ha en automatisk representasjon for kvinner i Høyre slik Høyres kvinneforum har?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 4:34 pm
Her er en interessant kommentar !
Sitat fra Snus Sier: “Snus Sier,
januar 20th 2010 at 9:19 am “Den meningen som oftest går igjen er at staten ikke har noe med hvordan hver enkelt familie innretter seg. Det er helt galt!
Så lenge det er staten som beviler pengene for at mor og far kan være hjemme med egne barn, har selvfølgelig staten rett til å bestemme hvordan pengene skal brukes.”
Hurra! Endelig noen som skjønner hva det handler om! Er så lei av argumentasjonen om at familiene må få velge selv. Og hvilket valg har egentlig familien dersom mannens arbeidsplass ikke engang tolererer at far er hjemme de to ukene ifbm fødsel?”
*****
Hvor har du Snus det i fra at det er staten som betaler ? Dersom du har bare litt som svirrer i rundt, så vet du at der det norske folks skattepenger staten har tatt seg den frihet å deler ut til mening som omfatter er stort mindretall…
Obama får nå straffen for å ta bruke skattebetalernes penger og vil allerede kommende høst miste sin politiske inneriksmakt, og han vil aldri ha en minste snev av å bli gjenvalgt… Etter et årved makten er Obama den mest upopulære presidenteni USA`s historie..
Norge vil aldri mer få en rødgrønn regjering, men ser ikke bort i fra at høyre og venstresiden visker bort i tradisjonell forstand slik at Norge blir som USA… I USA er det demokratene som er de rikeste, akkurat som vi ser utviklingen i Norge….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 10:43 pm
Dette er sosialistisk vissvass – få igjennom sin mening gjennom tvang.
Det eneste fornuftige er å la folk selv bestemme hvordan de vil løse dette. Det er respektløst ovenfor både menn og kvinner å mene at ministere og i dette tilfellet redaktører er best skikket til å fortelle dem hva som er best for dem selv.
Men jeg er enig i overskriften: Fedre – forsvar dere! FORSVAR DIN FAMILIES RETT TIL Å BESTEMME OVER EGET LIV OG EGEN HVERDAG!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 11:08 pm
“Grunnen til at permisjone ble innført var nettopp for å øke likestillingen. Man ønsket flere kvinner ut i arbeidslivet også etter at de hadde fått barn.”
Ja det forklarer jo en del. Det var altså ikke for barnets behov for en maskulin rollemodell, men for kvinners karrierebehov!
Please tell me i am wrong!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 11:24 pm
Men hvorfor dette evinnelige maset om fedrepermisjon og skilsmisse.
I 2008 ble flere barn født utenfor enn innenfor ekteskap. Flere og flere barn vokser opp i delte familier.Og brorparten av skilsmissene initieres av mor. Og mor vil beholde hovedomsorgen. Hvorfor? Også her handler det om økonomi. Med en bra inntekt, betydelig barnebidrag fra far, skatteklasse to, dobbel barnetrygd så er det mer enn mulig å klare seg som alenemor. Far er i alt for mange ganger ikke mer enn et beløp som tikker inn på konto hver måned: samværssabotasje er ulovlig, men sansksjoneres ikke.
Mener man at mor og far skal bli likeverdige omsorgspersoner for sine barn, er fedrepermisjon et viktig virkemiddel. Men så lenge vi har en barnelov der hovedregelen er pater est – farskapet reguleres via mor, istedet for at farskapet bindes direkte mot barnet (som det gjøres for mor), så har vi en grunnleggende skjevhet som aldri vil kunne utjevnes med fedrepermisjon, gode hensikter og fine ord.
I et likestilt samfunn burde jeg som far hatt alle rettigheter og plikter en mor har i fht sitt barn. Det har jeg ikke. Ugifte fedre, de som var i flertall i 2008, er ikke automatisk fedre til sine barn. Selv ikke samboende fedre er det. I 2005 kom det en lovendring der samboende fedre kan kreve farskap mot mors vilje. Denne regelen er foreslått fjernet i farskapsutvalgets rapport (NOU5:2009).
Farskap er altså noe mor bestemmer. Det samme gjelder bidragsplikt. Og de to henger ikke nødvendigvis sammen. Og selv om jeg er far og bidragsplikt, har jeg på langt nær de samme plikter og rettigheter som en mor.
I et likestilt og liberalt samfunn skulle mor og far hatt samme rettigheter og plikter. Da hadde f.eks. foreldrepermisjonen som utgangspunkt vært 50-50. Med mulighet for fritt å fordele den seg imellom. Poenget med en ren todeling er imidlertid at da hadde f.eks. mor og far etter et samlivsbrudd stilt med samme kort på handa når man skulle forhandle. I dag må en far gå til domstolene for å få delt omsorg. Og det holder ikke bare å bevise at man er en god far, man bør helst bevise at mor er mindre skikket. Er det rart det blir konflikter når flere og flere fedre står der etter et samlivsbrudd, ønsker å være gode, omsorgsfulle fedre og finner ut at de er holdt for narr? Mor sitter med alle forhandlingskort – man får ta det man får.
En reell, juridisk likestilling av mor og far vil ikke fjerne all konflikt. Men det vil ta barnet ut av samlivsbruddet. Barnet har en mor og en far uavhengig av deres forhold seg imellom. Å skyve barnet foran seg i en konflikt vil være lite formålstjenlig. I motsetning til i dag.
Som samfunn skylder vi barna å gi dem de mest stabile rammene og best mulig oppvekstvilkår.Samarbeid mellom foreldrene må forventes, og belønnes. I dag har vi et system der det er for mye å tjene på konflikt. Løsningen jeg vil ha er kanskje ikke foreldrevennlig. Men den er barnevennlig. Og det synes jeg faktisk er det viktigste.
For lik det eller ikke: Norge har sluttet seg til barnekonvensjonen. Og når ulike interesser står likestilt mot hverandre, skal barns interesser ha forran. Alltid uansett. Og barns beste er ikke mor eller far. Det er mor OG far.
PS: For oss som er foreldre og har havnet i denne smørja i dag, så kan dette kanskje fortone seg som en kjønnskamp. Men om 30 år er det kanskje min eks som sitter der med rynkene i postkassa når eksen til sønnen vår stikker av med barnebarnet hennes….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 20th 2010 at 11:42 pm
Vel fedrekvote er vel og bra, men den er tilpasset personer med 08-16 jobb på land og som har 4-5 uker ferie per år.
Jeg personlig kommer til å ha 6 mnd hjemme med mitt kommende barn. Alikevel mener NAV at jeg skal ta ut permisjon når jeg allerede har opparbeidet meg fri pga skift arbeid.
Er det da like god veldferd, at jeg skal ha avspassering og permisjon fra jobb på samme tid. Eller kanskje mer ideelt at både mor og far kunne hvert hjemme på samme tid, da i vårt tilfelle.
I min mening er dette et større tap for barnet. Og husk det er tvang!!!
Det daglige livet er ikke A4 eller firkantet, det må folk begynne å ta innover seg. Jeg synes det er flaut at man i Norge ikke klarer å administrere godene slik at alle skal få full uttelling. Spesielt barnet/barna.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 12:25 am
SVAR PÅ LOGOMOTIV:
Logomotiv skriver:
-”Mannen bør hjem til barna, men ikke før barna våre tar fast føde, og har et minimum av språk” og
- “Det kvinner ikke forstår idag er at barn som roper på mamma og får pappa opplever å få noe som heter “ikke-synkrone” svar.”
Dette er et interessant synspunkt. Men flott om du kan utdype faglig hva som ligger bak “ikke-synkron”!
“Dette bryr ikke den moderne mammaen seg om…”
Her spør jeg meg: hva tenker du, LOGOMOTIV, om hva de moderne mennene? Realiserer de seg selv? Og om de gjør det, er det da legalisert?
“Det har blitt så viktig å realisere sitt profesjonelle liv for kvinnen…”
Har det ikke blitt viktig for mannen og realisere sitt profesjonelle liv? spør jeg deg da…Og videre:
Er det ikke viktig for mannen og skape
trygge individer?
Menn er så opptatt av å være bedre enn naboen at han driter syltynt i barna. Sitt eget avkom. Denne holdning blir det ikke mange vidunder av. Lykke til, menner og papper…
De fleste kvinner jeg kjenner har innsett dette og vi drøfter hvordan vi kan få mennene til å ta mer ansvar for barnet sitt.
Mine meningsfeller har sett seg lei på denne ansvarsløse mannen som tar så lite ansvar for barnet sitt, de individene vi disponerer livene til, og lager ikke flere barn med menner som forventer at de kan leke patriarkaler med kvinner og barn!
Et svangerskap varer ikke bare i ni måneder, men foreldre forblir MANN hele livet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 12:27 am
VamPus Sier,
“Dersom det i 2010 er en mistillit til fedre å tro at de ikke vil ta ut permisjon fordi de ikke må gjøre det, hva er da å ha en automatisk representasjon for kvinner i Høyre slik Høyres kvinneforum har?”
Det er likestilingsarbeid!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 12:41 am
Ditt argument for kvotering av foreldrepermisjonen er altså likestilling gjennom å få kvinner ut i arbeidslivet igjen tidligere. Men i samme kommentar avslører du at dere har benyttet permisjonsmuligheten til 2 mnd med sol og ferie i Spania. Det er selvsagt deres valg, men hvorfor respekterer du ikke andre familiers mulighet til å ta sine egne valg på hva som passer best for deres situasjon?
Det som virkelig må diskuteres i likestillingens navn er fedres rett til selvstendig opptjeningsrett av foreldrepermisjon. Men det ønsker ikke regjeringen diskutere, der er det kun kvotering og tvang som gjelder.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 2:40 am
Ingen er pålagt å ta permisjon.
Jeg har selv hatt muligheten til 6-ukers permisjon, men tok kun ut 2 uker – hvor vi reiste på ferie. Deretter tok mor ut ulønnet permisjon i 6 måneder utover sin lønnede permisjon, fordi hun hadde mer behov for dette enn meg. Det fungerte helt utmerket, og vi var aldri i tvil om at dette også var det beste for barnet. Det er 24 timer i døgnet, og jeg ser barnet mitt mer enn nok før og etter arbeidstid, samt i helgene.
Jeg hadde ikke noe behov for permisjon, og selv om jeg har krav på 4 uker til, har jeg selvsagt ikke benyttet meg av dette bare fordi den rødgrønne regjeringen ønsker at menn skal være mer hjemme med barna. Det er et forsøk på å tvinge fedrene til å gjøre noe som ikke nødvendigvis passer dem, ved å frata de som ikke er hjemme økonomiske goder. Heldigvis er jeg såpass godt avlønnet at jeg ikke har noe behov for stønad fra staten, men det er synd det bare er vi som er økonomisk priviligerte som skal ha muligheten til å selv velge hva som er best for våre barn.
Hadde jeg ønsket å være hjemme i 6 måneder, hadde jeg selvsagt vært hjemme.
Det er kun egoistiske kvinner, som ikke tenker på barnas beste, som ønsker tvungen fedrepermisjon for å slippe unna elementære plikter som følger av naturens gave til hvert kjønn.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 8:54 am
Orket ikke lese alle innlegg, men her kommer min kommentar til saken.
Jeg tror at hvis man fjerner fedrekvoten, kommer færre fedre til å ta ut permisjon eller ta ut mindre.
Konklusjonen bygger på min egen opplevelse med pappaperm.
Min familie er heldig, vi tjener ganske likt(hun tjener litt mer faktisk)og hun ville tilbake i jobb så fort som mulig. Jeg tok 3 mnd. permisjon og angrer overhodet ikke på det.
Men reaksjoner fra kvinnlige kollegar av kona og våre venner var at de ikke kunne skjønne at hun ville gi bort permisjonen sin for å jobbe. Det ble nesten mobbing, om at hun var en dårlig mor osv. Alle fedrene i vennekretsen har maks tatt ut det de har krav på og i noen tilfeller har mor tatt ut ferie slik at de kunne være sammen hjemme. Resultatet av det er jo at fedrene ikke har fått alenetid med barnet noe som jeg mener er utrolig viktig.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 9:23 am
“Pappa perm” er en feilslått og misforstått likestilling. Aldri har jeg sett maken i verdenø at nordmenn frivillig gir fra seg selvbestemelses rett til staten ! Dette handler om hvordan en familie selv bestemmer hva som er best for sine barn. Prinsipper om å ta ansvar for sit eget(og sine barns) liv går foran eventuelle gevinster.
Dette bare beviser makt arrogansen fra staten som snart vil besteme alt ved din personlige liv.
At noen synes dette bidrar til likestilling viser bare hvor ødelagt det Norske samfundet har blitt mht. valg frihet i det private rommet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 3:50 pm
Jeg er hjertens enig med VG-redaktøren denne gang.
Ingen som er seriøst opptatt av likestilling, og særdeleshet likelønn, kan støtte Høyrekvinnenes forslag.
Jeg mener permisjonen skal være tredelt 1/3 mor, 1/3 far og 1/3 valgfritt. Dette er bra både for barnet (mer tid med begge foreldre) og for likestilling. Som igjen bør være klare politiske mål.
Så må den enkelte familie gjerne gjøre ting annerledes. Både ta mindre eller mer fri. Men da kan de ikke forvente at staten skal ta regninga.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 3:58 pm
Hvor mange kan med hånden å hjertet si at dersom far tjener det dobbelte av mor (hvilket faktisk er tilfelle i en del hjem) hadde far av egen fri vilje redusert lønnen til det halve i ti uker for å ta omsorg for barn? En og annen “raring” av en nordmann kunne kanskje funnet på det, men da er økonomien god.
et annet moment er integrering og introduksjon av norske mønster til våre nye landsmenn, der det kanskje ikke er noen stor tradisjon for at far deltar i omsorgen på den måten vi nordmenn ønsker at det skal gjøres?
Konsekvensen av at far ikke benytter seg av kvoten sin er jo at den totale permisjonstid reduseres tilsvarende….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 4:24 pm
Fjern hele fødselspermisjonen! Fjern kontantstøtte! La heller menn og kvinner tjene opp dette via arbeidsgiver (% – trekk i lønn). På den måten vil menn plutselig ende opp med større opptjent andel “permisjonslønn” enn kvinner, og kan ta ut laaang permisjon med sine barn….. Staten bør gi direkte støtte kun i form av restriktiv bistand til den som av en elelr annen grunn ikke har hatt mulighet til å spare opp “permisjonspenger” (feks. studenter). Staten bør slutte å dulle med voksne folk; velger man å få barn så ikke klag på at “Staten er dum” som ikke kan gi meg pernger uten å stille krav…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 4:34 pm
Dette er helt utolig!
Selvfølgelig støtter kvinnene dette forslaget. Det har aldri vært forslag om å minske det som oppfattes som mors del av permisjonen.
Det har alltid vært mulig å dele permisjon. Da vi fikk vårt første, og også vårt andre barn ville jeg ha de siste 3 mnd av permisjonstiden. Det var ikke mulig, fordi dette var nemlig _hennes_ tid og ikke min! Jeg fikk 14 dager etter fødselen,og 4 uker på slutten, som var regulert som “pappaperm”.
Jeg er slett ingen tøffel, men dette var så fullstendig uaktuelt for min kones del at en diskusjon rundt dette ville ødelagt mer for både forhold og tiden etter fødselen at det ikke var verdt det.
Jeg er lut lei av både politikere og andre som klager på at mannen ikke tar ut mer permisjon i forbindelse med egne barn. Det er mange av oss som gjerne skulle tatt ut mer permisjon, men det er ikke akseptert av kvinnene at dette tas av “deres” tid. Når kvinner får barn, så er det en selvfølge hos arbeidsgivere at hun blir borte i ett år, og i tillegg er det akseptert som en naturlig konsekvens. Hvis en mann skal ta større del av pemisjonstiden, så er det ikke uvanlig at det kommer kommentarer som “jøss, åssen fikk du kona med på det da?”…
Ja til tvungen permisjon, da dette er den eneste muligheten for mange menn til å få delta slik de faktisk ønsker. Nei til kommentarer om at mødre i en hver sammenheng er de beste omsorgspersoner for barna. Det dreier seg om et alt for stort ego hos mødrene, som har en gammelmodig og utrangert innstilling til foreldrerollene.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 4:42 pm
“Far på en måte Sier,
PS: For oss som er foreldre og har havnet i denne smørja i dag, så kan dette kanskje fortone seg som en kjønnskamp. Men om 30 år er det kanskje min eks som sitter der med rynkene i postkassa når eksen til sønnen vår stikker av med barnebarnet hennes…. ”
Blir nok laget filmer om dette også, Golden Globes pris for beste film 2040 går trolig til filmen: “Frustrerte Ex-Bestemødre”… Blir nok en dramakomedie uten sidestykke! Så til alle der ute, Hollywood vil kunne gi oss gode kino opplevelser i 2040 også, takk og pris
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 4:43 pm
Jeg er en dame på 35 som jobber offshore. Jeg ammet vår sønn til han var 13 mnd. Det passet oss alle best at jeg var hjemme. Dette må vel hver familie få velge selv…….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 4:49 pm
Synes det er utrolig interessant å lese om alle som generaliserer – kvinner som snakker om “menn” og vice versa. Det burde være elementær kunnskap at menn – som kvinner – er individer med ulike opplevelser av det å bli forelder.
Tanken om at de mest private sidene av livet bør tvangsstyres av staten, synes jeg vitner om forakt for hele befolkningen. (Ideologisk heter det “sosialisme” – i motsetning til “sosialdemokrati”, som vi har i Norge.)
Jeg er selv mann – dog uten avkom så langt – men støtter synspunktet om at menn har mest å tilføre barnet på senere stadier enn spedbarnsstadiet, selv om man også der kan ha mange gode opplevelser. Det blir derfor helt feil å tvinge alle menn til å være hjemme en viss periode.
Det bør heller lages lover og regler som tvinger arbeidsgiveren til stillhet, slik at menn som ønsker tid hjemme får anledning til det, også dersom mor ikke jobber.
Det kan også diskuteres om det bør være fullstendig opp til far å velge om han vil ha farspermisjon – dvs å utelukke mor fra det valget. Dermed kan heller ikke dette brukes som maktmiddel – dersom mor skulle ønske det. I praksis vil det selvsagt være en privat konflikt lenge før man kommer til dette tidspunktet, så samarbeid er nok en langt bedre løsning uansett.
Til slutt: “Fedre, forsvar dere!” høres like patetisk ut som når menn oppfordres til å uttale seg om andre ting som tilhører “den private konflikt-sfæren” (jamfør porno): Samme hva du sier, blir det feil! Enten blir du halshogd hjemme, eller så blir du flirt av for å si noe politisk korrekt som du ikke står for selv. Bedre å tie stille, eller å si sin mening anonymt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 4:56 pm
Det er utrolig provoserende å lese en del av kommentarene som her kommer. Det er en ting som skiller far fra mor den første tiden et barn lever, og det er amminga. Men det finnes det alternativer til. Både pumping og morsmelkerstatning er faktisk fult mulig. Vi var i en fase av livet hvor mor ikke hadde muligheten til å ta noe særlig permisjon, det førte til at jeg måtte bruke mye tid sammen med barnet. Og for en tid det har vært. Det har vært en gave fra dag en å kunne få bruke så mye tid sammen med jenta vår. Hu har vokst seg stor og sterk og er i dag en livlig sjel. Flere fedre burde absolutt være hjemme med sine barn. Far er en like god omsorgspersjon som mor.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 5:05 pm
Etter å ha lest igjennom det alle skriver over her, overrasker det meg stort at det kun er “rikke” som har sett et av de største problemene med “pappapermen”.
Forskjellen mellom 6G og lønnsintekten!
Dette gjelder begge kjønn, men slik det er i Norge dag, overvekt på menn.
6G tilsvarer en brutto pr mnd lønn på ca 36000,-. For de som tjener mer enn dette, kan det få ganske store konsekvenser å “true” mannen ut i permisjon.
Om mannen eksempelvis har en årsinntekt på kr 600.000,-, dvs en mnd lønn på kr 50.000,- utgjør dette en forskjell på kr 14000,- pr mnd i tapte inntekter eller kr 35000,- i en 10 ukers periode. Om familien av forskjellige årsaker “må” ta ut 12mnd permisjon med 80% inntekt vil dette gapet bli enda større, kr 21200,- eller kr 53000,- i en 10 ukers periode.
Dvs at denne familen faktisk taper en mnd inntekt i en periode i livet hvor pengene har ganske gode ben å gå på (boliglån, bil lån, ekstra utgifter til klær, bleier, mat, + div til barnet).
Om vi skal klare å oppnå “likestilling” så er det denne forskjellen som det må gjøres noe med.
I utgangspunktet støtter jeg regjeringen ønske om tvungen pappa perm, men det må gjøres noe med systemet.
Om utgangspunktet er å utvidde pappapermen uten å gjøre noe med pengene, må familiene få lov til å styre dette selv. ellers så kan det føre til at mange ikke har råd til å ta permisjonen i det hele tatt, og det er det barna som taper på.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 5:30 pm
“Høyre er tross alt et familieparti og der er statistikken helt klar: I familier hvor fedre tar ut pappapermisjon blir det færre skilsmisser enn familier hvor far ikke er like deltakende i hjemmet.” Sitat: Elisabeth Skarsbø Moen.
Det kan virke som om Moen mener statstikken viser at “pappapermisjon” forebygger skilmisser.
Men forklaringen kan jo like godt være at fedre som er interessert i å ta ut “pappapermisjon”, har personlige egenskaper som gjør dem bedre egnet til å ta vare på familien.
I såfall kan Høyre med god familieparti-samvittighet fortsette å mene at mor og far selv bør bestemme hvordan svangerskapspermisjonen skal tas ut.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 5:59 pm
Vi har litt eldre barn, men far kunne tenkt seg å ta ut mer permisjon v. bruk av tidskonto da det var aktuelt for oss, men da hadde vi tapt 30000,- på 3 måneder og da sier det seg selv… DERFOR: La familiene selv bestemme hva som er best for seg!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 8:28 pm
Synes det er utrolig mange som argumenterer med at “jeg vil ikke være hjemme” “mann kan ikke ta seg av små barn” osv.
Hvorfor mener dere at som mann skal du kunne velge hvorvidt du skal ta deg av avkommet ditt eller ikke? En dame som vil jobber er egoist – men det er ikke en mann? For noe svada.
Ammeargumentet holder ikke mål. De fleste barn avslutter ammingen når de er 3-6 mnd gamle. Foreldrepermisjonen og dermed “pappapermisjonen” kan tas ut frem til barnet er 3 år.
Jeg synes dere syter alt for mye. Rett og slett. Tenk å sutre over å få ha fri til å bruke tid sammen med barnet sitt i stakkarslige 10 uker. Skam dere! Fatter ikke hvorfor dere har skaffet dere unger i det hele tatt.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 21st 2010 at 8:32 pm
Mange argumenterer for å kunne bestemme selv pga økonomi og problematikk rundt ulik lønn for mor og far.
Sloss for fedres egen opptjening og arbeidsgivers dekning over 6G og ikke for å slippe å være sammen med ungene deres. Det blir for dumt…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 22nd 2010 at 1:32 am
En annen ting: Du mener at det er bra at det fødes mange barn inn i verden. Men det er nå stikk motsatt, vårt største problem er overbefolkning. Hvorfor kommer det så mange muslimer til Europa? Jo, livsgrunnlaget deres er borte. Og det hjelper ikke om Europa også blir overbefolket.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 22nd 2010 at 7:29 am
Jepp Rune Fardal – you’re wrong (again).
Hensikten med pappakvoten var å sikre at kvinnene ikke var svinebundet til å ta hånd om ungene mutt putt alene, slik de gjerne blir når far har “valgfrihet”…
Den “valgfriheten” alle her ser ut til å holde så hellig, er det nemlig bare far som har. Så lenge han ikke VIL, så MÅ mor.
DERFOR må likestilling skje gjennom tvang. Menn gir ikke slipp på sine fordeler uten å sutre.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 22nd 2010 at 7:48 am
Jeg er vel på måte en moderne mann siden jeg bruker mye tid med min sønn. Første året tok jeg mine seks uker permisjon og kona tok resten. I hans andre år så har jeg valgt å være hjemme i ulønnet permisjon for jeg tilhører den gruppen som mener at det er litt tidlig med barnehage etter etter 1 år. Utrolig nok så klarte jeg og kona å finne en løsning sammen som vi begge faktisk trivdes med. Ja vi har begge jobb og lån på hus som må nedbetales, men vi har også en sønn som er viktigere enn alt dette. Så heia høyrekvinnene som har tro på full fleksibilitet og litt buing til sv som ville gjort vår permisjonsløsning vanskligere.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 22nd 2010 at 9:43 am
Jeg er kvinne og tjente en del over 6G da jeg fikk barn for noen år siden. Hadde permisjon med 80% lønn, og fikk dermed utbetalt en brutto månedslønn som var over kr 10.000,- mindre enn vanlig. Hva “tapte” jeg på det, bortsett fra drøyt 120 000,- mindre det året? Ingenting! Vi måtte vente med noen oppussingsprosjektet, droppe dyre ferieturer og ny sofa, men tiden hjemme med barnet har verdier som ikke kan måles i kroner og øre.
Det er trist å lese at menn stadig bruker sin høye lønn som argument for ikke å være hjemme på heltid noen få uker av barnas liv. Tjener man så bra klarer man vel å legge av noen tusenlapper hver måned i løpet av svangerskap og babytid?
Legger man lista litt lavere for det høye personlige forbruket kan kanskje flere kose seg med barna sine uten å være så opptatt av kronene.
Jeg vil legge til at jeg ikke har noen rik mann, jeg tjener noe mer enn han, og forsørget familien et halvt år ekstra slik at han også fikk nyte en lengre permisjonstid…(det var riktignok veldig trangt, men verdt hver krone det også!)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 22nd 2010 at 9:45 am
Når alle fedre ikke har rett til pappaperm blir dette en latterlig diskusjon.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
januar 22nd 2010 at 10:21 am
14 ukers tvangspermittering er for mye. Jeg nekter, blir pappa igjen til sommeren. Planlegger nå å ta ut to uker (tok ut 6 uker sist). Resultatet er at Staten sparer penger, kanskje dette egentlig er et finurlig forslag fra Sigbjørn?
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
Legg igjen en kommentar