Jens Stoltenberg avbrøt ferien for å berolige oss. Det er grunn til å bli bekymret.

Et ønske om å vise handlekraft, var årsaken til at Jens Stoltenberg trakk tærne opp av vannet og dro på seg statsministerdressen onsdag.

Det var et forsøk på å hindre frykten og følelsen av maktesløshet i å slå rot i oss nordmenn. Men å skape et inntrykk av handlekraft, fjerner ikke vissheten om at fienden er iblant oss.
Han er norsk statsborger. Han kan være din eller min nabo.

De som var til stede på Janne Kristiansens pressekonferanse reagerte på det store antallet livvakter. Frykter PST for Kristiansens liv, eller forsøkte de å skape et bildet av at de virkelig har en stor sak? Det er mange gode grunner til at både regjeringen og PST nå trenger å vise resultater i kampen mot terror.

Saken mot Arfan Bhatti smuldret opp i rettssalen. Saken mot det somaliske pengenettverket ble betydelig mindre enn det den så ut til å være fra starten av.
Og stadig dukker Mulla Krekar opp på sin frie vandring over Grønland med nye utspill og trusler mot norske politikere.

Tullebukk

Onsdag foreslo justisministeren en lovhjemmel for å kunne fengsle personer som utgjør en trussel mot nasjonale interesser.

Sentrale kilder bekrefter at hjemmelen vil kunne brukes til å sperre Krekar inne i påvente av å sende ham ut av landet.
Problemet for regjeringen er at Krekar kan være en større trussel utenfor Norge enn om han går fritt rundt på Grønland.
«Her er han en tullebukk, men sender vi ham ut av Norge kan han virkelig bli en sikkerhetstrussel», sier en sentralt plassert kilde.

Al-Qaida har lenge vært aktive i Europa. Spesielt etter ellevte september 2001, og terrororganisasjonen styrket sin stilling etter invasjonen av Irak i 2003. De rekrutterer og radikaliserer europeiske statsborgere.
En del av dette skjer via propaganda på Internett.
Men den viktigste rekrutteringen skjer i lokale miljøer, som det en tidligere talibanminister klarte å etablere i en norsk moské i fjor. VG avslørte at han drev åndelig opplæring av flere unge muslimske menn som PST mente hadde planlagt terroraksjoner.

Paradokset i saken var at PST selv hadde bidratt til å få mannen til Norge gjennom familiegjenforening. Heldigvis snakker vi fortsatt om et lite miljø av islamske ekstreme her i landet. Da PST i februar slo fast at trusselbildet i Norge gradvis blir mer likt land der terroraksjoner er blitt gjennomført, eller er planlagt gjennomført, var det nettopp den saken vi i går ble gjort kjent med som dannet bakgrunnen.

Afghanistan

Samme dag som vi gravla to soldater, drept under tjeneste i Afghanistan, pågripes tre terrormistenkte med forbindelser til al-Qaida.
Dersom noen fortsatt skulle tro at Norge er en fredselskende og humanitær stormakt, bør det glansbildet ha smuldret opp i går. Vi er for lengst blitt en tråd i den innfløkte veven av krig, fattigdom, religiøs fanatisme og terror.

Jens og Knut

- Umulig å glemme

Krig bringer folk på flukt, som vi plikter å beskytte. Terrorangrepet ellevte september gjorde oss til deltagere i en endeløs krig i Afghanistan. Krigen fører til radikalisering av dem vi har gitt beskyttelse, som nå vender seg mot de samme frihetene som ga dem opphold og asyl.

Å trekke seg ut av Afghanistan er ikke noe alternativ, da blir landet igjen et oppmarsjområde for mer terror. I ni år har vi deltatt i denne runddansen og vi kommer trolig ikke ut av den i overskuelig fremtid.

Da Jens Stoltenberg våknet opp etter en lang og vond valgnatt ellevte september 2001, forsto han at verden aldri ville bli som før, fortalte han.
Slik opplevde vi det alle. Selv var jeg på Ground Zero to måneder etter angrepet på tvillingtårnene. Jeg sto på en på en tretribune sammen med pårørende til de drepte, og kikket på røyken som fortsatt steg opp av det digre hullet der bygningene hadde stått.
Det er umulig å glemme den merkelige lukten eller de desperate brevene som var hengt opp rundt området fra sørgende som fortsatt lette etter sine.
På et gatehjørne noen hundre meter opp i byen kjøpte jeg en T-skjorte med bilde av Osama bin Laden bak et geværsikte og uncle Sam som peker og sier «Whoever you are, we are coming to get you».
Akkurat nå føles det dessverre omvendt. Men jeg tar T-banen i dag også.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende